Det Norske Akademis Ordbok

litteraritet

litteraritet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; litterariteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
litterariteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[litərarite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk littérarité, avledet av littéraire (adjektiv) 'litterært'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
egenskap, kvalitet som kjennetegner det (spesifikt) litterære
SITATER
  • varianter av litteraritet
     (Karin Gundersen Roland Barthes 21 1989)
  • renset for utvendig litteraritet holder denne boken kunstneriske mål på en annen måte enn Moravias
     (Liv Køltzow Essays 1975–2004 32)
  • begge disse innfallsvinklene [bidrar] til å belyse tekstens litteraritet
     (Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 10 2005)