Det Norske Akademis Ordbok

literacy

literacy 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li´tərəsi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk literacy 'evnen til å lese og skrive; kompetanse, kunnskap om noe bestemt', avledet av litterat, fra latin litteratus 'belest, lærd'; jf. substantivet litterat
BETYDNING OG BRUK
1 
pedagogikk
 evne, dyktighet til å lese, skrive og generelt til å tolke tegn
; litterasitet
 | jf. utvidet tekstbegrep
EKSEMPEL
  • siden nye tekstsjangere og nye måter å kommunisere på stadig oppstår, stilles det økende krav til literacy hos elevene
SITAT
  • jf.
     
    mange innenfor fagmiljøet i kunst og håndverk ivret for at literacy og forståelse av visuelle uttrykk skulle inngå som en av de nye ferdighetene [i den nye læreplanen]
     (Janne Lepperød et al. Kunst, håndverk, teknologi og design 38 2013)
2 
historie, antropologi, sosiologi
 et samfunns, en kulturs bruk, grad og preg av skriftlighet (inkludert folks tekst- og tallkompetanse)
; lese- og skrivekyndighet som trekk ved et samfunn og dets innbyggere
EKSEMPEL
  • forskning på literacy i middelalderen
SITATER
  • lesekyndighetens sosiologi (literacy) er aldri blitt studert, sier Dawkins i [sin bok]
     (Henrik Groth Samlede essays og kommentarer 883)
  • literacy har ikke noe med mekaniske lese- og skriveferdigheter å gjøre, sier [forfatteren]. Literacy markerer ikke et teknologisk utviklingstrinn, men en grad av personlig problembevissthet
     (Trond Berg Eriksen Budbringerens overtak (2000) 179)
  • prosjektet «Literacy og konvergerende medier – nye former for semiotisk mediert samhandling»
     (Aftenposten 28.09.2003/35)
     | fra stillingsutlysning