listring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; listringen, listringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
listringen
ubestemt form flertall
listringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li`striŋ]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ing av stedsnavnet Lister, eldre navn på Lista
(i Vest-Agder)
BETYDNING OG BRUK
1
person som bor i og/eller er fra Lista