Det Norske Akademis Ordbok

listigen

listigen 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li´stig(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
variant av listig med nedertysk (og middelhøytysk) adverbsuffiks -en
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 på en lur, snedig måte
 | tilsvarer listig (som adverb)
SITATER
  • saa sa de, han kløktig gjeipte, sit uvet i kaldfliret listigen sveipte
     (Hans E. Kinck Driftekaren 71 1908)
  • grunden, hvorfor en mandsperson absolut maatte motta advokaten, bevarte onkel Mandt listigen i sit eget bryst
     (Barbra Ring To aar efter 138 1908)