listig
adjektiv
UTTALE[li`sti]
BETYDNING OG BRUK
1
om person eller annet levende vesen
som går frem med list
; snedig
; lur
SITATER
-
jeg vil være listig og sætte doner
-
listig som en ræv
-
den geniale, listige Maurice Hale som organiserte en stor falskmyntnerbande
UTTRYKK
listige som slanger og enfoldige som duer
(etter Matt 10,16, i Jesu råd
til disiplene, eldre oversettelse; 1930: kloke som slanger; 2011: kloke som slanger og troskyldige som duer)
-
vi må være listige som slanger
-
han var listig som en slange
-
o, ennu å være enfoldig som duen og listig som slangen engang iblant!
-
vi lærte oss fort øyentjeneriets kunst på Grini … Vi var listige som slanger og troskyldige som duer(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2
om ansiktsuttrykk
som røper list, underfundige
tanker e.l.
SITATER
-
et listigt smil
-
han [fikk] et slags listig uttrykk i ansiktet og spurte tilsynelatende interessert om hva den gamle geparden sørget over
3
om fremgangsmåte, tanke, plan e.l.
som viser list, lurhet
; som er lurt uttenkt eller gjennomført
EKSEMPEL
-
en listig plan
SITATER
-
listige snarer
-
fienden kan mange listige knep(Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
4
som adverb
på en lur, snedig måte
; med list
EKSEMPEL
-
det hele var ganske listig arrangert
SITATER
-
hvor skulde jeg listigt min trolddom spinde!
-
[Fridtjof Nansen] antydet … meget listig at man kunne la det bli kjent at [prins Carl] hadde forlangt folkeavstemning(Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)