linning substantiv MODERAT BOKMÅLen; linningen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall linningen FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[li`n:iŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til linne, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK dialektalt, særlig om vær det å linne, bli linn
