Det Norske Akademis Ordbok

lingvist

lingvist 
substantiv
BØYNINGen; lingvisten, lingvister
UTTALE[liŋgvi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Linguist eller fransk linguiste, av latin lingua 'språk' med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 person som studerer eller har studert lingvistikk
; språkforsker
SITATER
  • [sønnen til landhandleren] var en meget flink discipel, og især en dygtig lingvist og historiker
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 84)
  • setningen representerer diskursen, har lingvisten André Martinet sagt
     (Karin Gundersen Roland Barthes 47 1989)
  • i Ghana har lingvister ved NTNU vært involvert i et langvarig prosjekt som går ut på å bygge opp en skriftlig dokumentasjon av seks lokale språk
     (gemini.no 01.12.2005)