Det Norske Akademis Ordbok

lingo

lingo 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; lingoet, lingoer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
lingoet
ubestemt form flertall
lingoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li´ŋgo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk lingo; samme ord som lingua i lingua franca (latin lingua 'tunge, språk')
BETYDNING OG BRUK
særspråk (som kan være vanskelig tilgjengelig for utenforstående)
; sjargong
SITATER
  • han begynte å få grepet på det danske lingoet nå
     (Morten Jørgensen Kongen av København 109 1997)
  • vestlig lingo og retorikk
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • retorikkekspert Nils Terje Ringdal hevder streikelederne snakker et stammespråk folk flest ikke forstår. Eller «lingo», som folketaleren Ringdal kaller det
     (Aftenposten 05.06.2012/2)
  • det tyske språket som vitenskapens universelle lingo lå dødt etter 1945
     (Dagbladet 29.07.2012/53)