lingua franca
substantiv
UTTALE[li´ŋgva fra´ŋka]
ETYMOLOGI
fra italiensk lingua franca, grunnbetydning 'frankisk tunge'
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap, om eldre forhold
blandingsspråk av italiensk, fransk, gresk og spansk,
brukt i de indre middelhavsstrøk fra korstogstiden av
SITAT
-
[en araber som kunne] nogle ord af lingua franca, og for hvem jeg således ved hjælp af italiensk til nød kunde gjøre mig forstået
2
språkvitenskap
(utbredt) språk som jevnlig brukes i kommunikasjon mellom
mennesker som ikke har felles morsmål (f.eks. fransk som diplomatspråk)
; internasjonalt eller interetnisk hjelpespråk
SITATER
-
det eiendommelige halvnorske tysk, der som et lingua franca havde udviklet sig i Bergen
-
den … kompliserte ortografien for vår tids engelsk, som allikevel er blitt lingua franca over det meste av kloden