Det Norske Akademis Ordbok

liner

liner 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lineren, linere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lineren
ubestemt form flertall
linere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lai´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk liner, avledet av line 'linje'; jf. linje
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 skip i linjefart
; linjeskip
SITAT
  • denne gangen kom det heller ingen liner
     (Per Imerslund Videre i passgang 52 1944)
2 
slang
 strek med kokain klar til å sniffes
; linje
SITAT
  • du må ha en liten liner til
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 161 1987)
3 
teknikk
 glatt underlag