Det Norske Akademis Ordbok

lindrig

lindrig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlindrig, lindrige
nøytrum
lindrig
flertall
lindrige
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li`ndri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk lindrig, avledet av lindra 'lindre'; jf. lindre
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 mild
; lett
; skånsom
EKSEMPEL
  • ta på noen med lindrig hånd
SITATER
  • brisens fine og lindrige luftning
     (Sven Elvestad Aar og dag 2 1913)
  • noen [kardinaler] er bare kicked upstairs, som de åpenhjertige amerikanerne uttrykker det; lindrig uskadeliggjorte i en kirkelig hvile-post
     (Henrik Groth 80 Hallvard Rieber-Mohn 1973)
2 
lett å bære eller holde ut
; lys
SITAT
  • de trengende på gater og streder i Ålesund kan gå lindrigere tider i møte
     (Sunnmørsposten 1971/196/4/3)
3 
mild
; moderat
SITAT
  • De [kan] sverge lindrig paa at den ender som nummer tretten
     (Ejlert Bjerke Fantaster 74 1925)