Det Norske Akademis Ordbok

lind

lind 
substantiv
BØYNINGen; linden, linder
UTTALE[lin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lind
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 stort tre i slekten lind med blad med blågrønn underside og rustbrune hårdusker ved roten av bladnervene
 | vitenskapelig navn Tilia cordata
1.1 
ved, virke av slikt tre
botanikk
 tre i slekten lind
SITATER
  • nu gaaer østenvinden med et suk igjennem linden
     (J.S. Welhaven Samlede Skrifter III 72)
  • det skjedde noe med tankegangen når han beveget seg gjennom dette mykt bølgende landskapet, under et grønt slør av lønn og lind, alm og kastanje
     (Jan Kjærstad Oppdageren 443 1999)
botanikk
 slekt i lindefamilien av trær med skjevt hjerteformede blad og gulhvite, duftende blomster i kvast sammenvokst med et stort, gulgrønt forblad
 | vitenskapelig navn Tilia
botanikk, som sisteledd i sammensetninger
 plante som ligner planter i slekten lind
 | jf. stuelind