limitere
verb
BØYNINGlimiterte, limitert, limitering 
preteritum
limiterte
perfektum partisipp
limitert
verbalsubstantiv
limitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[limite:´rə]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk limitieren, fransk limiter; fra latin limitare, til limes (genitiv limitis); jf. limit
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
begrense
2
især handel
fastsette prisgrense (for)
UTTRYKK
limitert ordre
oppdrag hvor det betinges en maksimums- eller minimumspris