limit
substantiv
BØYNINGen; limiten, limiter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
limiten
ubestemt form flertall
limiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li´m:it]
ETYMOLOGI
via engelsk limit og fransk limite, fra latin limitis, genitiv av limes 'grenselinje'
BETYDNING OG BRUK
særlig handel
verdigrense
; prisgrense
; limitum
SITATER
-
vi har hittil ikke sett overtramp i norske meglerforretninger, som allerede har sterke limits for egenhandel(Dagens Næringsliv 04.05.1988/5)
-
limiten, dvs. den øvre grense for egenbeholdning av utenlandske aksjer … lå i utgangspunktet på 150 millioner kroner(NTBtekst 17.06.1988)