Det Norske Akademis Ordbok

likør

likør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; likøren, likører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
likøren
ubestemt form flertall
likører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[likø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk liqueur, av latin liquor 'væske'
BETYDNING OG BRUK
søt, alkoholholdig drikk (med alkoholinnhold fra ca. 18 til ca. 55 volumprosent) tilsatt forskjellige smaksstoffer
 | jf. sammensetninger som anislikør, aprikoslikør, bananlikør, kirsebærlikør, eggelikør, multelikør
SITATER
  • du skulde vogte dig for den likør. Den er stærk
     (Henrik Ibsen Gengangere 100 1881)
  • en opstilling af whisky, cognac, vin og liqueurer
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 12 1887)
  • nu skøv likøren paa og gjorde ham flinkere til at snakke
     (Knut Hamsun Rosa 36 1908)
  • [hoffdamene satt] rundt et bord, rikt besatt med likører og glass, lystig dampende på lange krittpiper
     (Irma Gram Litt om skikk og bruk før og nu 53 1929)
  • de fleste likører var opprinnelig medisinske bittere, som ble tilsatt honning for at smaken ikke skulle bli for brutal
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 249/1)
  • en krydret likør
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 137 1998)
  • om sommeren ble det servert kaker, kaffe, likør og levende musikk under gamle lønnetrær
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
UTTRYKK
ikke min likør
muntlig, sjelden
 ikke etter min smak
 | jf. ikke min kopp te