Det Norske Akademis Ordbok

levemann

levemann 
substantiv
ETYMOLOGI
etter tysk Lebemann, etter fransk viveur
BETYDNING OG BRUK
mann som nyter livet på en utsvevende måte, især med hensyn til mat, drikke og erotikk
 | jf. libertiner
SITATER
  • en gammel udlevet levemand af en kaptein
     (Arne Garborg Trætte Mænd 23 1891)
  • [tidligere] fans det levemenn som levde og døde på restauranter
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 20 1932)
  • «jeg tør ikke møte Dem mer.» «Hvorfor ikke?» «Fordi jeg tror De er en levemann»
     (Arthur Omre Smuglere 168 1935)
  • onkelen var ungkar og tildels levemann fra Porsgrunn
     (Gunnar Larsen To i Oslo 45)