Det Norske Akademis Ordbok

liberalitet

liberalitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; liberaliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
liberaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[libəralite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. fransk liberalitet, tysk Liberalität; fra latin liberalitas (genitiv liberalitatis) 'frihet', avledet av liber 'fri'; se liberal og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 gavmildhet
; sjenerøsitet
; storsinn
SITATER
2 
toleranse, åpenhet (overfor andres moral eller meninger)
; det å være liberal, fordomsfri
SITATER
  • byen [ble] hjemstedet for en ny liberalitet som lærte seg å se enhver sak fra flere sider
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 304 1997)
  • [livlege Johann Friedrich Struensee var] et uttrykk for den forsonlighetens og liberalitetens vind som blåste over Europa [på 1770-tallet)
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)