Det Norske Akademis Ordbok

lektyre

lektyre 
substantiv
BØYNINGen; lektyren
UTTALE[lekty:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk lecture 'lesning', fra middelalderlatin lectura 'liturgisk lesning, lesestykker'; jf. leksjon, lektor
BETYDNING OG BRUK
lesestoff
; lesning
 | jf. reiselektyre, sengelektyre, sofalektyre, sommerlektyre
SITATER
  • at gjøre aviislitteraturen til den hovedsaglige lecture inden samfundet er formentlig ikke saa ganske rigtigt
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 237)
  • studenterbøkerne er i det hele den mest underholdende lektyre man kan ønske sig
     (Aftenposten 1931/436/4/7)
  • anledning til å skaffe seg lektyre
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 40 1964)
  • å misligholde sabbaten ved å fordype seg i verdslig lektyre
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
  • [hun] bestemmer seg for å stikke innom e-posten før lesning av tyngre lektyre
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)