Det Norske Akademis Ordbok

leiesvein

leiesvein 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTleiesvenn
ETYMOLOGI
annet ledd svein
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende, ofte noe nedsettende, om eldre forhold
 person som lar seg leie til et arbeid
 | jf. leiesoldat
EKSEMPEL
  • okkupantene og deres leiesvenner
SITATER
  • raadslaa ei, ven, … om hvor fort en ting bør være gjort, med leiesvend!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,1 180)
  • Don Quijote [er] bedrøveligere af skikkelse end den første den bedste leiesvend
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 71)
  • disse fiportungerne, som de engelske leiesveiner blev kaldt
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 231 1925)
  • så gikk hertugen og hans to leiesveiner ut
     (Eystein Eggen Hov 168 1997)
  • han [fikk] iblant en mørk følelse av at han stod under ordre som leiesvenn for et eller annet
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye 137 2001)
2 
nå sjelden, nedsettende
 person som tar uverdige eller forbryterske oppdrag mot betaling
SITATER
  • jeg frygter ikke denne helvedes kronede lejesvend
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 368 1873)
  • Norges bedste hjerte brast, da Krummedikes lejesvende fældte ham [Knut Alfsøn]
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 48 1874)