Det Norske Akademis Ordbok

legitimitet

legitimitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; legitimiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
legitimiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[legitimite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk légitimité eller tysk Legitimität; se legitim
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 lovlighet
; juridisk rettmessighet
; det å være legitim
SITAT
  • Presidenten mente [å] ha full legitimitet frem til valget var over
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
1.1 
særlig historie
 lovlig tronfølge
; en tronkrevers, tronkandidats lovlige tronfølgerkrav
SITAT
  • den gudsnaadelige legitimitet, arvesuveræniteten
     (Verdens Gang 1905/350 Nils Kjær)
2 
det å være legitim
 | jf. kredibilitet
SITATER
  • meningens enhet, klarhet og legitimitet
     (Karin Gundersen Roland Barthes 14 1989)
  • [VG] skaffet seg legitimitet som forsvarer av den lille mann og kvinne
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 5 518 2000)
  • å skrive bok falt inn under kategorien arbeid og hadde i kraft av dette ordet en legitimitet
     (Linn Ullmann De urolige 334 2015)
  • legitimitet består ikke bare i at man gjør det gode eller rette. Legitimitet fordrer også at det er åpenbart, eller kan gjøres åpenbart, at man gjør det gode eller rette
     (Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd (red.) Etisk skjønn i forskning 20 2015)