Det Norske Akademis Ordbok

legitimist

legitimist 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; legitimisten, legitimister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
legitimisten
ubestemt form flertall
legitimister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[legitimi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk légitimiste; jf. legitim og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
om utenlandske forhold
 tilhenger av et avsatt kongehus
2 
om franske forhold på 1800-tallet
 tilhenger av det bourbonske kongehus
SITAT
  • både legitimister og bonapartister hadde … forsonet sig med borgerkongedømmet
     (A-magasinet 25.06.1932/2)