legenhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; legenheten, legenheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
legenheten
ubestemt form flertall
legenheter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le:`g(ə)nhet]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk legenheit, gelegenheit (jf. tysk Gelegenheit); jf. også svensk lägenhet
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
; anledning
SITATER
-
vår og høst blev der legenheit til å fare med fiskerbåt
-
[hun hadde stjålet] når legenheten var for fristende