Det Norske Akademis Ordbok

legende

legende 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; legenden, legender
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
legenden
ubestemt form flertall
legender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lege`ndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin legenda, grunnbetydning 'som skal leses', avledet av latin legere 'lese'
BETYDNING OG BRUK
1 
religiøst oppbyggelig, moraliserende fortelling om eller fra en helgens liv
SITAT
  • teologiske bøker såsom dekretaler og legender
     (A-magasinet 21.02.1931/11 Georg Flognfeldt)
1.1 
musikk
 episk-lyrisk komposisjon som gjengir stemninger fra helgenfortellingene
2 
fantastisk, utrolig fortelling
SITAT
  • han lente seg tilbake, som om det var et eventyr, eller en legende han skulle fortelle
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset 191 1987)
3 
myntvesen
 randskrift på medalje, mynt e.l.
4 
sagnomsust person
; person som det går frasagn om
SITATER
  • innen de hemmelige tjenester er han en legende
     (Viggo Johansen et al. Vi som styrer Norge 99 1992)
  • med tiden ville hun bli et begrep, en legende, en av dem wienerne fortalte historier om
     (Odd Selmer Og verden var som ny 332 1992)
  • vi kan skape en legende av deg
     (Arne Svingen Svart elfenben 136 2005)
UTTRYKK
levende legende
se levende