legat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; legaten, legater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
legaten
ubestemt form flertall
legater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lega:´t]
ETYMOLOGI
fra latin legatus, substnativert perfektum partisipp av legare 'velge som utsending, sendebud'
BETYDNING OG BRUK
1
i Romerriket
utsending fra Roma til en fremmed stat
; keiserlig stedfortreder i en (grense)provins