legere
verb
MODERAT BOKMÅLlegerte, legert, legering 
preteritum
legerte
perfektum partisipp
legert
verbalsubstantiv
legering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lege:´rə]
ETYMOLOGI
via tysk legieren, fra italiensk legare, allegare, av latin ligare, alligare 'binde (til)'
BETYDNING OG BRUK
metallurgi, kjemi
(ved smelting) danne metallblanding av to eller flere grunnstoffer hvorav minst ett er et metall
SITAT
-
overførten smerte som var legert av sorg og angst(Lars Saabye Christensen Sneglene 83 2002)