led - Det Norske Akademis ordbok

led

adjektiv

BØYNINGled

nøytrum

led

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[le:d]

ETYMOLOGI

dansk form led, av gammeldansk leth, tilsvarer norrønt leiðr; se lei

BETYDNING OG BRUK

foreldet eller arkaiserende; om noe(n) som vekker følelse, reaksjon

avskyelig

; utålelig

; motbydelig

; vemmelig

SITATER

substantivert

likt vorder led, om lenge han bier i andens benk

(G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 16 1899)

| lite likt, ille sett, forhatt
[fornuftens] røst er mig led og vammel

(Henrik Ibsen Digte 6 1875)
led raahet

(Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 107 1930)
han var led og styg som arvesynden

(Jørgen Moe Samlede Skrifter II 190)

| frastøtende heslig

1.1

særlig om overnaturlig vesen eller om djevelen

falsk og ond

SITATER

den lede Lokes skabning

(G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 6 1899)
det var den alfekvinde, hun er så led og gram

(Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 68 1883)
den lede satan

(Alexander L. Kielland Skipper Worse 242 1882)
oprørets og løgnens lede yngel

(Alexander L. Kielland Sne 39 1886)
substantivert

det var som selve den lede!

(Nini Roll Anker Huset i Søgaten 6 1923)

| djevelen; den onde
spøkefullt; substantivert

hvor den lede var det blit af dem?

(Hans Aanrud Fortællinger I 12 1923)

| hvor faen; jf. fanden