Det Norske Akademis Ordbok

lavine

lavine 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lavinen, laviner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lavinen
ubestemt form flertall
laviner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lavi:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk, fra ladinsk lavina, av middelalderlatin labina, til latin labi 'gli, falle'; jf. labil
BETYDNING OG BRUK
1 
mest om utenlandske forhold
 skred, især av kram snø
SITATER
  • hist slaaer lavinen skovens værn i kvag
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 153)
  • som et vift af lette lin løsner styrtende lavin
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 211)
  • lavinen var gått i en bredde av 400-500 meter, og sporene etter den strakte seg nedover så langt de kunne se
     (Odd Selmer Og verden var som ny 32 1992)
2 
overført
 stor mengde av noe som raskt veller frem
SITATER
  • en hel lavine af byggetegninger
     (Jonas Lie Faste Forland 89 1899)
  • det [strømmet] en ustoppelig lavine med fagkunnskaper fra leppene hennes, hulter til bulter, med den merkeligste blanding av østerdalsk monoftongering og fransk nasalering
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. 91 1998)