Det Norske Akademis Ordbok

lask

lask 
substantiv
BØYNINGen; lasken, lasker
UTTALE[lask]Uttale-veiledning
VARIANTlaske
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk lasche 'kileformet strimmel, lapp'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 kile, strimmel i tøy
flatt tre- eller jernstykke som forbinder to sammenstøtende bjelke- eller skinneender etter lengden
2.1 
dialektalt
 trestykke som skal verne (særlig en åre) mot slit
usynlig søm eller pyntesøm på lærtøy
 | jf. beis
endeskjøt på seil
forbindelse, sammenføyning, skjøt dannet ved lasking
medisin
 gipsbandasje som ikke går helt rundt knokkelen, men er åpen på den ene siden