Det Norske Akademis Ordbok

beis

Likt stavede oppslagsord
beis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beisen, beiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beisen
ubestemt form flertall
beiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk, nedertysk bese, grunnbetydning 'siv'; jf. dansk bes, bese, svensk bes; samme ord som bise
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig militærvesen, mest i flertall
 rand langs siden av militærbukse av annen farge enn buksen, især rød
SITATER
  • [stabssersjanten] har brede beiser i buksene, sersjanten smale
     (Aftenposten 1957/293/5/1–2)
  • han var iført flyveuniform uten distinksjoner og beiser
     (Almar Bjørnefjell «Almar Hamsun» som døde 108 1938)
  • paspoilene er sløifet på den menige uniform, mens befalet får grønne sådanne og grønne beiser i benklærne
     (Morgenbladet 1934/132/2/5)
  • «beiser» er det militære uttrykk for de røde bendler i benklærne som kadettene skal ha
     (Aftenposten 1938/102/1/3)
2 
skomakerfag
 lærstrimmel anbrakt i sømmen (ofte på støvelskaft) hvor stoffet (læret) er lagt side mot side (og ikke butt i butt)
 | jf. lask