Det Norske Akademis Ordbok

larv

larv 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; larven, larver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
larven
ubestemt form flertall
larver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[larv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til dialektalt larve (verb) 'arbeide skjødesløst, slurve; fuske, snyte', beslektet med slarve
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 liten og skrøpelig kar
; stymper
; stakkar
 | jf. guttlarv
SITAT
  • [naboen] var en rig mand, som syntes han skulde have alting bedre end slig en larv som Isak
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 54 1879)
2 
usling
; sjofling
SITAT