Det Norske Akademis Ordbok

laring

laring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; laringen, laringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
laringen
ubestemt form flertall
laringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dialektalt larre 'gå tungt og tregt (om vind); blåse nesten umerkelig'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 svak vind
; vindpust
 | jf. aning, heng