lapsus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lapsusen, lapsuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lapsusen
ubestemt form flertall
lapsuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la´psus]
ETYMOLOGI
fra latin lapsus 'fall', substantivert perfektum partisipp
av labi 'gli';
den overførte betydningen 'feil' fra forbindelser som lapsus linguae 'forsnakkelse', lapsus calami 'skrivefeil' og lapsus
memoriae 'hukommelsesfeil'; jf. labil
BETYDNING OG BRUK
feil som skyldes distraksjon eller forglemmelse
; slurvefeil
SITATER
-
i det forrige [romanse]hefte var mere end en slem lapsus, som viste, at vedkommende ei havde forstaaet originaltexten(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 169)
-
[uttalelsen var] en ren lapsus, hør aldrig paa mig naar jeg kommer med den slags sludder
-
i åtteogtyvende trekk ble han nødt til å ofre dronningen … siden slappet jeg av og mistet en løper ved ren lapsus
UTTRYKK
lapsus calami
skrivefeil
lapsus linguae
forsnakkelse
lapsus memoriae
hukommelsesfeil