lanterne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lanternen, lanterner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lanternen
ubestemt form flertall
lanterner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lantæ:`rnə]
ETYMOLOGI
via tysk Laterne, fra fransk lanterne, av latin laterna, lanterna, trolig fra gresk lampter,
til lampein 'lyse'; jf. lampe
BETYDNING OG BRUK
1
lykt
EKSEMPEL
-
det var pyntet med lanterner til hagefesten
SITATER
-
lanternen [ble] reist i en merkelig halvgotisk renessansestil
-
og med to lanterner synlig [fra paviljongen] over hagegjerdet, for å fange folks oppmerksomhet(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
2
især sjøfart, flyvning
signallykt
| jf. blinklanterne
EKSEMPEL
-
styrbords, babords lanterne
2.1
sjøfart
lyssignal (fra båt) (som skal føres fra solnedgang til
soloppgang)
EKSEMPEL
-
rød, grønn, hvit lanterne