Det Norske Akademis Ordbok

blinklanterne

blinklanterne 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, sjøfart
 (elektrisk) lampe, lanterne til å signalere morsetegn med
 | jf. klipplanterne
SITAT
  • han [var] ikke sikker på nasjonaliteten til de to jagerne som nå kom innover. Han lot dem derfor rope an med blinklanterne, men ble uten svar
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 I 376–377 1947)
fyrvesen
 blinkende lanterne