Det Norske Akademis Ordbok

langveisfarer

langveisfarer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; langveisfareren, langveisfarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
langveisfareren
ubestemt form flertall
langveisfarere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av fare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som har reist langt eller kommer langveisfra
SITATER
  • ved flodens bugtning [ligger] en liten kro, hvor den trætte langveisfarer kan stige av sin hest
     (Sven Elvestad Professor Umbrosus 81 1922)
  • de tre langveisfarerne med det merkelige ydre og de fremmede, slitte klærne
     (Bendix Ebbell Marco Polo 183 1924)
  • cigaretter … er en altfor lett kost for en langveisfarer
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 87 1934)