langfinger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
den mellomste (og lengste) fingeren på en hånd
SITATER
-
nogle banker med to fingerknoker samtidig og frembringer derved en delt lyd; atter andre banker med pegefingeren, medens nogle banker med langfingeren eller ringfingeren(Lys og Skygge 1908/nr. 2/23 Kristian F. Biller)| fra fortellingen «Den Dødes Værelse»
-
hun har en stor, gjennomsiktig ring på langfingeren
-
Harry hadde mest lyst til å gi en langfinger tilbake(Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)| jf. vise/gi fingeren