Det Norske Akademis Ordbok

langfarer

langfarer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; langfareren, langfarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
langfareren
ubestemt form flertall
langfarere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av fare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som er ute på lang reise eller kommer langveisfra
SITATER
  • de forskjellige dampskibsselskaber enedes om en nedsættelse for langfarerne fra Sverige, Danmark og did op
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 205)
  • de to langfarere var kommet ned landgangen
     (Jacob Hilditch Unge aar 85 1921)
2 
sjøfart
 skip som seiler i langfart eller kommer fra langfart
SITAT
  • det var ikke smaaskibe her var tale om, langfarere paa 3–4000 tons
     (Bernt Lie Kasper Bugge 84 1898)