Det Norske Akademis Ordbok

landsmanninne

landsmanninne 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; landsmanninnen, landsmanninner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
landsmanninnen
ubestemt form flertall
landsmanninner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av landsmann med suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
 kvinne sett i forhold til dem som hun har fedreland felles med
SITATER
  • med avvikende flertallsform
     
    jeg kan … på mine landsmændinders vegne forsikre om vor fuldkomne uskyldighed
     (Camilla Colletts Skrifter X 14)
  • Suronen … har hat en sammenkomst med sin skjønne landsmandinde
     (Stein Riverton Fjerdemand 115 1920)
  • jeg har engang sett en landsmanninne av Dem
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 51 1951)
  • vår nye landsmenn og landsmanninner
     (VG 07.07.1970/5)
  • kanskje kan De … treffe en landsmanninne, som vil høre siste nytt fra Norge
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 71 1972)
  • kjære landsmanninner, sa Emmi, – vi er her for å lære fransk. Men hva hører vi? Vi snakker tysk straks vi er ute av klasserommet
     (Gerd Brantenberg Landssvikersken 55 2003)