Det Norske Akademis Ordbok

landsfader

landsfader 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fader
BETYDNING OG BRUK
1 
fyrste som er (eller vil være) som en omsorgsfull far for sine undersåtter
; fyrste som styrer patriarkalsk
SITATER
  • skjønt landsfaderen fremdeles var en mann av ung alder, var han en konge av Guds Nåde
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 17 1972)
  • jf.
     
    tyskeren [og usurpatoren Struensee] ble ingen populær landsfader [for danskene]
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 33 2000)
2 
mannlig statssjef eller regjeringsleder som viser faderlig omsorg for innbyggere i landet
 | jf. landsmoder
EKSEMPEL
  • landsfaderen Einar Gerhardsen
SITATER
  • Tsjekkoslovakias store landsfader, republikkens grunnlegger og første president Thomas G. Masaryk
     (Aftenposten 1968/253/2/7)
  • hertugen av Wellington, folkehelten og landsfaderen
     (Richard Herrmann Victoria 81 1987)
  • delvis skjult mellom furutrær og plantet bøk lå «Polhøgda», landsfader Fridtjof Nansens palass i italiensk renessansestil
     (Lars Lenth Den norske pasienten 10 2011)
  • Nikolaj skulle bli en autokratisk hersker [i Russland], George gallionsfigur og landsfader i et land [dvs. Storbritannia] som ble stadig mer demokratisk
     (Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 18 2019)