Det Norske Akademis Ordbok

landmann

landmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av land og mann
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, ofte med kollektiv betydning i bestemt form entall
 jordbruker
; bonde
 | jf. landmannsprodukt
SITATER
  • i flere uger var der ikke kommet regndraaben, alligevel spaade landmanden godt aar
     (Knut Hamsun Bjørger 13 1878)
  • tiderne er daarlige for landmanden
     (Thomas Krag Ada Wilde 228 1896)
  • han er … et ganske ukjendt menneske. En ung landmand
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/9 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
  • nesten hver landmann slapp noen husdyr ut på beitemarka
     (Thor Gotaas På loffen 109 2001)
2 
fisker som arbeider på land (med klargjøring av redskap e.l.) mens resten av båtlaget er på feltet