landløper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt landhlaupari
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
SITATER
-
i bøddelens fotefár fulgte landløpere og stratenrøvere og pockerbefengte skjøger
-
dialektaltlandlauperne tar gamp og kløv i Langfjellet
-
stadig flere landløpere [tok] til å flytte inn til byene