Det Norske Akademis Ordbok

landjord

landjord 
substantiv
BØYNINGen; landjorden / landjorda
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
landjorden / landjorda
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd jord
BETYDNING OG BRUK
særlig i bestemt form
 tørt, fast land
; fastland
SITATER
  • han fandt ej, med landjorden under sig, ro
     (Henrik Ibsen Digte 86 1875)
  • vand er et ligesaa probat middel mod hidsighed som landjord mod sjøsyge
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 7 1903)
  • jeg befinder mig paa et lidet stykke landjord ude i havet, og min sidste cigaret er udbrændt
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 114)
  • man er sikrere i luften end paa landjorden
     (A-magasinet 07.04.1927/11)
  • Julia lo da hun kjente hun ble svimmel av å gå på landjorden
     (Torborg Nedreaas Trylleglasset 87 1950)
  • han pleier å være kjapp til [å bruke opp pengene] med en gang han setter det første beinet på landjorda
     (Torill Thorstad Hauger Oppbrudd 250 1991)
  • hvis man hopper ut fra et styrtende fly, og fallskjermen ikke åpner seg, hva skal man da med den såkalte trygge landjorden?
     (Tor Ulven Vente og ikke se 65 1994)
  • gå helt tilbake til devontiden da de første amfibiene krabbet opp på landjorda
     (Jostein Gaarder Maya 367 1999)
  • fotosyntesen som foregår i plantenes og algenes klorofyll, er blant de viktigste biokjemiske reaksjonene på landjorda
     (Håvard Kauserud Soppriket 133 2021)