Det Norske Akademis Ordbok

landhandleri

landhandleri 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; landhandleriet, landhandlerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
landhandleriet
ubestemt form flertall
landhandlerier
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av handle med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 handelsvirksomhet på landsbygda
; landhandel
SITATER
  • overhaandtagende landhandleri
     (Hans E. Kinck Steder og folk 65 1924)
  • [han] drev poståpneri og litt landhandleri i tillegg til jordbruk
     (Ingar Sletten Kolloen Svermeren 53 2003)
2 
mest om tidligere forhold
 mindre butikk med dagligvarer i landdistrikt
; landhandel
SITATER
  • Henrik Anker Steen … udgik af skolen for at overtage landhandleriet efter faderen
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 77)
  • der [kom] bud til mig fra landhandleriet nede ved stationen
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/10 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • butikkene er bitte små og beskjedne som små landhandlerier
     (A-magasinet 13.04.1929/7)
  • Hermann Mogstad insisterte på å gå og handle i et gammelt landhandleri
     (Peter Serck Sarkofag 130 1999)