Det Norske Akademis Ordbok

stratenrøver

stratenrøver 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stra:´t(ə)n-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd fra middelnedertysk strate 'vei, gate'; samme ord som strede
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 landeveisrøver
SITATER
  • han var mer en stratenrøver enn en fredens mann å se til
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 215 1938)
  • krigen hadde hersket enerådig i flere tiår, og land og rike var fylt med lommetyver og stratenrøvere
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)