Det Norske Akademis Ordbok

lampett

lampett 
substantiv
BØYNINGen; lampetten, lampetter
UTTALE[lampe´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lampe med suffikset -ett
BETYDNING OG BRUK
liten vegglampe
SITATER
  • salen er forøvrigt oplyst med lampetter mellem vinduerne
     (Henrik Ibsen En folkefiende 135 1882)
     | i sceneanvisning
  • lampettene med gulbrun pergament
     (Axel Jensen Line 10 1959)
  • lampetter med askefarvede skjermer
     (Terje Stigen Treskjæreren Johannes LBK 1990)
  • Goggen skaller i en lampett, ler og retter på skjermen
     (Tove Nilsen G for Georg 333 1997)
  • hun slår på lampetten over sofaen, sjekker om avisene kan ha falt ned bak
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 35 1997)
  • moren satt i sengen under det sparsomme, gule lyset fra lampetten
     (Lars Saabye Christensen Magnet 653 2015)
  • [far] fikk sitt eget stambord ved den syvende lampett [på Theatercaféen]
     (Vetle Lid Larssen Hvordan elske en far – og overleve 187 2015)