lamentasjon
substantiv
BØYNINGen; lamentasjonen, lamentasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lamentasjonen
ubestemt form flertall
lamentasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[laməntaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
litterært, ofte i flertall
jamring
; (høyrøstet, trettende) beklagelse
; klagesang
SITATER
-
ynkelige, bedemandsagtige lamentationer over den herskende usædelighed
-
disse borgerlige og ynkelige lamentasjoner over det stygge, det umoralske, det usedelige