lamentere
verb
BØYNINGlamenterte, lamentert, lamentering 
preteritum
lamenterte
perfektum partisipp
lamentert
verbalsubstantiv
lamentering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lamənte:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin lamentari 'klage', jf. tysk lamentieren
BETYDNING OG BRUK
litterært
jamre
; klage vedvarende og trettende
SITATER
-
her er rikelig plads til Markus, hvor meget de end lamenterer og brer sig
-
ingen har lamentert voldsommere om militærets anvendelse ved civile uroligheter enn arbeiderpartiet(Morgenbladet 1935/241/4/1)
-
han lar sin atletiske «Adam» lamentere og gestikulere over jorddyrkingens besværligheter
-
[jeg] hørte de andre bærerne lamentere og nynne Chopins sørgemarsj med skikkelig innlevelse