Det Norske Akademis Ordbok

ladning

ladning 
substantiv
BØYNINGen; ladningen, ladninger
UTTALE[la:`dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til lade, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å lade(s)
2 
nå sjelden
 skips-, båt- eller vognlast
 | jf. skipsladning, vognladning
EKSEMPEL
  • assurere skip og ladning
SITATER
  • vi maae have fuld ladning; kan Di tænke vi kan reise med to stykker [passasjerer] bare da?
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/1 P.Chr. Asbjørnsen)
  • et par ladninger nye sten til trappen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 202 1907)
  • en flokk fartøyer … ble sendt til en østersjøhavn, og man realiserte der ladningene [med vårsild]
     (Liv Køltzow Den unge Amalie Skram 24 1992)
2.1 
stor mengde
EKSEMPEL
  • en hel ladning protestbrev
3 
ammunisjon (patron e.l.) som det lades eller er ladet med
; mengde sprengstoff som detoneres på én gang
EKSEMPEL
  • ladningen var på plass i kanonen
SITAT
UTTRYKK
en ladning hagl
kruttmengde som går med til å skyte prosjektilet ut
  • enkelt, dobbelt ladning
  • en ladning haggel
     (Henrik Ibsen Vildanden 120 1884)
4 
elektrisitet
 elektrisitetsmengde som batteri, akkumulator e.l. er ladet med
5 
fysikk, kjemi
 fysisk egenskap hos atomers protoner og elektroner (positiv henholdsvis negativ)
 | jf. elektrisk
UTTRYKK
positiv ladning
egenskap hos et materiale som har overskudd av protoner
negativ ladning
egenskap hos et materiale som har overskudd av elektroner