Det Norske Akademis Ordbok

labbe

labbe 
verb
MODERAT BOKMÅLlabbet, labbet, labbing
preteritum
labbet
perfektum partisipp
labbet
verbalsubstantiv
labbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av labb
BETYDNING OG BRUK
1 
om dyr
 gå tungt og langsomt
; tasse
; traske
SITATER
  • snøftende og stampende kom hestene labbende
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 88 1900)
  • frem og tilbage havde de [bjørnene] labbet
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 197 1903)
1.1 
om menneske
SITATER
  • han [tok] skræppen paa nakken og labbede ned over bakken
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 182 1879)
  • Vildhagen labbede om paa sine brede elefantfødder
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 96)
  • labbe omkring i bare ladder
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 281 1903)
  • der kommer en liden jentunge. Hvor hun labber ivei på de små ben
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 86 1917)
  • han orket ikke tanken på å skulle labbe den lange veien tilbake
     (Bror Hagemann Duo med Scott 117 1994)
2 
UTTRYKK
labbe til noen
klappe til noen
  • han labbet til ham i hodet av al makt
     (Hans E. Kinck Huldren (1925) 44)
3 
resiprokt
 
labbes
 sjelden
 håndtakes
; håndhilse
SITAT
  • ja vil De ta mig i hånden på det også? sier hun. – Meffornøielse, sier jeg, og så labbes vi igjen
     (Sfinx Sjales og andre 17 1916)