løv
substantiv
ETYMOLOGI
dansk form løv, av gammeldansk løff, tilsvarer norrønt lauf, jf. formen lauv
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt
blader på trær og busker
SITATER
-
når løvet falder, skilles vore veje
-
nu springer løvet ud
-
se os med løv om de løftede pander
-
stjerner blinker gennem løvet
-
den laat som lokker i lauv og bar
-
lauvet som hadde falt og lå i jorden og luktet foreløpig svakt av råte
-
[de] raket løv om høsten og samlet løvet i sekker og kurver
-
det luktet råttent løv og bråtebrann(Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
-
jeg kom over en seddel blant det visne lauvet(Gaute Heivoll Himmelmannen 11 2020)
-
løvet på vintereiketrærne [var] helt brunt og dødt(Ole Robert Sunde Langsom marmor 90 2022)
1.1
SITATER
-
løvet slap før kyndelsmisse
-
[Isak] hadde nu en mængde lauv av bedste slag
-
av lauv var der ikke nok til smalen engang
2
enkelt blad på tre eller busk
SITATER
-
selv var jeg et løv for vinden
-
ikke et løv rørte seg på trærne(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
3
kunsthåndverk
bladlignende, hengende utsmykning
EKSEMPEL
-
en sølje med løv
SITAT
-
kronen [øverst på skjeskaftet] kan også ha rasle-ringer, eller påhengt løv| jf. raslering